Hva er sikkerhetskontroll i klasse B?

Sikkerhetskontroll er en kontroll av at bilen er i forsvarlig og forskriftsmessig stand før kjøring. På førerprøven kan sensor be deg kontrollere eller forklare noen slike punkter, fordi føreren selv har ansvar for at kjøretøyet er trafikksikkert.

Hvor mange spørsmål får jeg om sikkerhetskontroll på førerprøven?

Sensor stiller normalt noen få spørsmål i starten av prøven. Du blir ikke bedt om å gå gjennom alt. Poenget er å vise at du forstår hva du kontrollerer og hvorfor det betyr noe.

Hva er trykkprøve av bremsene?

Med motoren i gang holder du et kraftig trykk på bremsepedalen i omtrent ti sekunder. Pedalen skal stå stille og ikke synke videre innover. Synker den, kan det være lekkasje i bremsesystemet, og bilen bør ikke kjøres før den er kontrollert.

Hva er kravet til mønsterdybde?

Kravet er minst 1,6 mm mønsterdybde på sommerdekk og minst 3 mm på vinterdekk.

Må jeg kunne sikkerhetskontroll utenat?

Du trenger ikke pugge ordrett. Sensor vil se at du forstår hva du kontrollerer, hvordan du gjør det og hvorfor det er viktig. Å kunne forklare med egne ord teller mer enn å ramse opp.

Sikkerhetskontroll klasse B – komplett guide til førerprøven

Hjem › Sikkerhetskontroll

Hva er sikkerhetskontroll – og hvorfor spør sensor om det?

Sikkerhetskontroll er en enkel kontroll av at bilen er i forsvarlig og forskriftsmessig stand før du kjører. På førerprøven kan sensor be deg kontrollere eller forklare noen av punktene.

Grunnen er enkel: som fører har du selv ansvaret for at kjøretøyet du kjører er trafikksikkert. Det ansvaret følger deg hver eneste dag resten av livet, ikke bare på prøven. Å kunne gjøre en rask kontroll – og forstå hvorfor du gjør den – er en del av det å være en selvstendig og ansvarlig sjåfør.

Den ene du gjør uoppfordret

Trykkprøven av bremsene bør du gjøre uten at sensor ber om det, før du begynner å kjøre. Gjør det til en vane allerede fra første kjøretime, så sitter det når det gjelder. Se hvordan du gjør trykkprøven →

Slik er guiden bygget opp

Hvert av de 37 punktene er delt inn på samme måte: hva du kontrollerer, hvordan du gjør det, hva som kan være feil, hvorfor det betyr noe – og en ferdig formulering du kan bruke overfor sensor. Trykk på et punkt for å åpne det.

InnholdBremser · Styring · Hjul og dekk · Under panseret · Lys, sikt og varsellamper · Sikkerhetsutstyr i kupeen · Kontroller du gjør under kjøring · Vognkort, vekt og tilhenger

Bremser

6 punkter

Det viktigste systemet i bilen – og det sensor oftest spør om. Trykkprøven nederst i dette avsnittet er den ene kontrollen du bør gjøre helt uoppfordret før du kjører.

Trykkprøve av bremsene (lekkasjetest)

Hva du kontrollerer: At bremsesystemet er tett og holder trykk – at pedalen ikke synker sakte innover når du holder den nede.
Slik gjør du det: Med motoren i gang: trykk bremsepedalen godt ned og hold et jevnt, kraftig trykk i omtrent ti sekunder. Pedalen skal stå støtt der du satte den, og ikke gradvis synke videre mot gulvet.
Hva kan være feil: Pedalen synker sakte innover mens du holder trykket. Det tyder på lekkasje i bremsesystemet, og bilen skal ikke kjøres videre før det er sjekket av verksted.
Hvorfor det betyr noe: Bremsene er det du er helt avhengig av for å stanse. En lekkasje kan gjøre at bremsene svikter akkurat når du trenger dem mest.

Slik kan du si det til sensor«Jeg gjør en trykkprøve: med motoren i gang holder jeg et kraftig trykk på bremsepedalen i cirka ti sekunder. Pedalen skal stå stille og ikke synke – da vet jeg at systemet er tett.»

Hold hardt i ti sekunder – pedalen skal stå stille.

Bremsekraftforsterker (servo)

Hva du kontrollerer: At bremsekraftforsterkeren fungerer, slik at du ikke trenger unormalt stor kraft for å bremse.
Slik gjør du det: Med motoren av: pump bremsepedalen fem–seks ganger til den kjennes hard. Hold pedalen nede og start motoren. Pedalen skal da synke litt under foten din idet motoren starter.
Hva kan være feil: Pedalen synker ikke når motoren starter, eller bremsen kjennes uvanlig tung mens motoren går.
Hvorfor det betyr noe: Uten forsterker blir bremsepedalen svært hard, og du klarer ikke å bremse like effektivt. Bremselengden kan bli dramatisk lengre. Det samme skjer hvis motoren stopper under kjøring.

Slik kan du si det til sensor«Jeg pumper pedalen hard med motoren av, holder den nede og starter motoren. Kjenner jeg at pedalen synker litt, vet jeg at forsterkeren virker.»

Pump hardt, start motoren – pedalen skal synke.

Varsellampe for bremsesystemet

Hva du kontrollerer: At varsellampen for bremsesystemet virker, og at den ikke lyser når den ikke skal.
Slik gjør du det: Sett på tenningen og se at lampen tenner. Trekk til parkeringsbremsen – lampen skal lyse. Slipp parkeringsbremsen – lampen skal slukke.
Hva kan være feil: Lampen lyser selv om parkeringsbremsen er av. Det kan bety for lavt nivå av bremsevæske, ofte på grunn av lekkasje eller svært slitte bremseklosser.
Hvorfor det betyr noe: Bremsesystemet i en moderne bil er delt i to kretser nettopp for at du skal ha bremser igjen om én skulle svikte. Lampen er varselet ditt om at noe er galt.

Slik kan du si det til sensor«Jeg sjekker at bremselampen lyser når parkeringsbremsen er på, og at den slukker når jeg slipper den. Lyser den under kjøring, stopper jeg og undersøker.»

Lyser den med håndbrekket av – da er noe galt.

ABS-varsellampe

Hva du kontrollerer: At ABS-systemet melder seg friskt når du slår på tenningen.
Slik gjør du det: Slå på tenningen. ABS-lampen skal tenne sammen med de andre lampene, og så slukke etter noen sekunder når systemet har testet seg selv.
Hva kan være feil: Lampen fortsetter å lyse. Da er ABS ute av funksjon – bilen bremser fortsatt, men hjulene kan låse seg ved hard oppbremsing.
Hvorfor det betyr noe: Med ABS kan du bremse hardt og styre samtidig. Uten ABS låser hjulene seg, og et låst hjul lar seg ikke styre – du fortsetter rett fram uansett hvor du vrir rattet.

Slik kan du si det til sensor«Jeg ser at ABS-lampen tenner når jeg slår på tenningen, og slukker etter noen sekunder. Blir den stående på, virker ikke ABS.»

Skal tenne – og slukke igjen.

Bremsevæske

Hva du kontrollerer: At nivået i bremsevæskebeholderen er mellom minimums- og maksimumsmerket.
Slik gjør du det: Åpne panseret og finn beholderen for bremsevæske. Se på nivået fra siden. På noen biler ligger den under et deksel – da lar du dekselet være og støtter deg på varsellampen i stedet.
Hva kan være feil: Nivået er under minimum. Litt lavt nivå skyldes ofte slitte bremseklosser, mens tydelig lavt nivå tyder på lekkasje.
Hvorfor det betyr noe: Bremsevæsken overfører kraften fra foten din til bremsene. Blir det for lite, eller kommer det luft inn i systemet, mister du bremseeffekt.

Slik kan du si det til sensor«Jeg kontrollerer at bremsevæsken står mellom minimum og maksimum. Er den under minimum, kjører jeg ikke videre før det er sjekket på verksted.»

Mellom min og maks – etterfyll aldri selv.

Parkeringsbrems

Hva du kontrollerer: At parkeringsbremsen faktisk holder bilen i ro.
Slik gjør du det: Trekk til parkeringsbremsen – spak, fotpedal eller elektronisk knapp, avhengig av bil. Kjenn at den har tydelig motstand og ikke går helt i bunn. Test gjerne at bilen står stille i en svak helling.
Hva kan være feil: Bremsen går uvanlig langt eller lett til, holder ikke bilen i en helling, eller varsellampen lyser.
Hvorfor det betyr noe: Parkeringsbremsen skal holde bilen trygt i ro også i bakke – og er reserven din hvis driftsbremsen skulle svikte.

Slik kan du si det til sensor«Jeg kontrollerer at parkeringsbremsen har tydelig motstand og holder bilen i ro, gjerne ved å stå i en liten helling.»

Skal holde bilen – også i bakke.

Styring

5 punkter

Styringen skal være presis, jevn og lydløs. Her sjekker du både at den virker, og at du forstår hva som skjer hvis servoen forsvinner.

Rattlås

Hva du kontrollerer: At du kan frigjøre rattlåsen, og at du vet hvorfor du aldri skrur av tenningen under kjøring.
Slik gjør du det: Står rattet låst: hold i rattet og beveg det forsiktig fra side til side mens du vrir om tenningsnøkkelen. Rattet frigjøres. Biler med startknapp låser opp automatisk.
Hva kan være feil: Rattet lar seg ikke frigjøre, eller låsen setter seg fast.
Hvorfor det betyr noe: Rattlåsen er en tyverisperre. Skrur du av tenningen mens bilen er i bevegelse, kan rattet låse seg – og da har du ingen styring i det hele tatt.

Slik kan du si det til sensor«Jeg frigjør rattlåsen ved å bevege rattet lett samtidig som jeg vrir om nøkkelen. Og jeg skrur aldri av tenningen mens bilen ruller, fordi rattet kan låse seg.»

Aldri av med tenningen i fart.

Servostyring

Hva du kontrollerer: At servostyringen slår inn, slik at rattet er lett å dreie.
Slik gjør du det: Hold et lett press på rattet mot én side og start motoren. I det motoren starter, skal du kjenne at rattet blir tydelig lettere å dreie.
Hva kan være feil: Rattet forblir tungt etter at motoren har startet, eller det høres ulyd fra styringen.
Hvorfor det betyr noe: Uten servo blir rattet svært tungt, særlig i lav fart. Stopper motoren under kjøring, forsvinner servoen – da må du bruke mye mer kraft for å styre.

Slik kan du si det til sensor«Jeg holder et lett press på rattet og starter motoren. Kjenner jeg at rattet blir lettere, virker servostyringen.»

Rattet skal bli lett når motoren starter.

Dødgang i rattet

Hva du kontrollerer: Hvor mye du kan bevege rattet før hjulene begynner å svinge.
Slik gjør du det: Med bilen i ro: beveg rattet forsiktig fram og tilbake med små bevegelser, og kjenn etter hvor mye det gir etter før hjulene reagerer. På en nyere bil bør dette være svært lite.
Hva kan være feil: Rattet lar seg bevege merkbart uten at hjulene følger med. Det tyder på slitasje i styringen.
Hvorfor det betyr noe: Stor dødgang gjør bilen vanskelig å holde rett, og gjør at du reagerer senere når du må styre unna noe.

Slik kan du si det til sensor«Jeg beveger rattet forsiktig fram og tilbake og kjenner etter at det er minimalt slark før hjulene reagerer.»

Lite slark – hjulene skal følge rattet.

Ulyd og jevn motstand i styringen

Hva du kontrollerer: At styringen går jevnt og lydløst gjennom hele bevegelsen.
Slik gjør du det: Sving rattet rolig helt over til begge sider. Motstanden skal kjennes jevn hele veien, uten at det plutselig blir lettere eller tyngre, og uten klikk-, knepp- eller smellelyder.
Hva kan være feil: Ujevn motstand, eller lyder når du svinger. Begge deler tyder på slitasje som må sjekkes på verksted.
Hvorfor det betyr noe: En styring som oppfører seg uforutsigbart gjør det vanskelig å dosere rattbevegelsen riktig – særlig når du må reagere raskt.

Slik kan du si det til sensor«Jeg svinger rattet helt over til begge sider og kontrollerer at motstanden er jevn og at det ikke kommer ulyd.»

Jevn motstand, ingen lyd.

Hjulstilling – ujevn dekkslitasje

Hva du kontrollerer: Om dekkene er jevnt slitt, eller om slitasjen tyder på feil hjulstilling.
Slik gjør du det: Se på dekkmønsteret på forhjulene. Slitasjen skal være jevn over hele dekkbredden. Er den tydelig skjev – mer slitt på innsiden eller utsiden – er hjulstillingen sannsynligvis feil.
Hva kan være feil: Tydelig ujevn slitasje på tvers av dekket, eller at bilen trekker konstant til én side under kjøring.
Hvorfor det betyr noe: Feil hjulstilling gir dårligere veigrep, raskere dekkslitasje og en bil som stadig trekker til siden.

Slik kan du si det til sensor«Jeg ser etter at dekkene er jevnt slitt over hele bredden. Ujevn slitasje kan bety feil hjulstilling, og da må bilen på verksted.»

Jevn slitasje over hele dekket.

Hjul og dekk

4 punkter

Dekkene er den eneste kontakten bilen har med veien – fire flater på størrelse med et A4-ark hver.

Mønsterdybde

Hva du kontrollerer: At dekkene har nok mønster igjen til å gi grep, særlig på vått føre.
Slik gjør du det: Se på slitasjeindikatorene i mønsterets bunn, eller mål med en mønsterdybdemåler. Kravet er minst 1,6 mm på sommerdekk og minst 3 mm på vinterdekk. Sjekk alle fire hjulene.
Hva kan være feil: Mønsteret er nede på eller under kravet, eller dekket er ujevnt slitt.
Hvorfor det betyr noe: Mønsteret leder bort vann. Er det for grunt, mister dekket grepet på vått underlag, og du kan få vannplaning – da flyter dekket på vannet og du mister både styring og bremseevne.

Slik kan du si det til sensor«Jeg kontrollerer mønsterdybden på alle fire dekk. Kravet er 1,6 mm på sommerdekk og 3 mm på vinterdekk, og jeg bruker slitasjeindikatorene i mønsteret.»

1,6 mm sommer · 3 mm vinter.

Lufttrykk

Hva du kontrollerer: At alle dekkene har riktig lufttrykk.
Slik gjør du det: Se over dekkene – ser ett slakkere ut enn de andre, skal du måle. Riktig trykk finner du i instruksjonsboka, på et klistremerke i dørkarmen eller på innsiden av drivstofflokket. Mål på kalde dekk.
Hva kan være feil: For lavt eller for høyt trykk, eller tydelig forskjell mellom hjulene.
Hvorfor det betyr noe: Feil trykk endrer måten bilen oppfører seg på, forlenger bremselengden og sliter dekkene skjevt. For lavt trykk gir varmgang, som i verste fall kan ødelegge dekket i fart.

Slik kan du si det til sensor«Jeg ser over alle dekkene, og måler trykket hvis noe ser unormalt ut. Riktig trykk står i instruksjonsboka eller i dørkarmen.»

Mål kaldt – sjekk jevnlig.

Skader på dekk og felg

Hva du kontrollerer: At dekk og felger er hele og fri for fremmedlegemer.
Slik gjør du det: Gå rundt bilen. Se etter kutt, rifter, bulker eller utbulinger i dekksidene, og etter spiker, skruer eller glass i mønsteret. Se at felgene ikke er deformerte.
Hva kan være feil: Skader i dekksiden, gjenstander som sitter fast i mønsteret, eller synlig skadet felg.
Hvorfor det betyr noe: En skade i dekksiden svekker dekket der det er mest belastet, og kan føre til at det plutselig punkterer i fart.

Slik kan du si det til sensor«Jeg går rundt bilen og ser etter kutt og rifter i dekksidene, fremmedlegemer i mønsteret og skader på felgene.»

Gå en runde – se og kjenn.

Dekkmerking – hva tallene betyr

Hva du kontrollerer: At du forstår merkingen på dekksiden, og at dekkene passer bilen.
Slik gjør du det: Les av merkingen på dekksiden, for eksempel 205/55 R16 91V. 205 er bredden i millimeter. 55 er høyden som prosent av bredden. R betyr radialdekk. 16 er felgdiameteren i tommer. 91 er lastindeks, og V er hastighetsindeks. Vinterdekk er merket M+S.
Hva kan være feil: Dekk som ikke oppfyller bilens krav til last- eller hastighetsindeks, eller ulike dekkdimensjoner på samme aksel.
Hvorfor det betyr noe: Dekkene er bilens eneste kontakt med veien. Feil dimensjon eller for lav indeks kan gjøre bilen ustabil og er ikke lovlig.

Slik kan du si det til sensor«Jeg leser dekkdimensjonen på dekksiden. Bredde, høydeforhold, felgdiameter, lastindeks og hastighetsindeks – og kontrollerer at det stemmer med det bilen skal ha.»

Bredde / høyde / felg / last / fart.

Under panseret

5 punkter

Væskenivåer og batteri. Du trenger ikke være mekaniker, men du skal vite hvor du ser og hva som er normalt.

Motorolje

Hva du kontrollerer: At motoren har nok olje.
Slik gjør du det: Bilen skal stå vannrett og motoren være avslått, helst litt avkjølt. Trekk ut peilepinnen, tørk den ren, sett den helt inn igjen og trekk den ut på nytt. Nivået skal ligge mellom minimums- og maksimumsmerket.
Hva kan være feil: Nivået er under minimum, eller oljen er svært mørk og tyktflytende.
Hvorfor det betyr noe: Oljen smører og kjøler motoren. Går den tom, kan motoren havarere – i verste fall mens du kjører.

Slik kan du si det til sensor«Jeg peiler oljen med bilen stående vannrett: trekker ut pinnen, tørker den, setter den inn igjen og leser av at nivået er mellom min og maks.»

Tørk, sett inn, les av.

Kjølevæske

Hva du kontrollerer: At det er nok kjølevæske, og at den har frostbeskyttelse.
Slik gjør du det: Se på ekspansjonsbeholderen når motoren er kald. Nivået skal ligge mellom merkene. Væsken er farget nettopp fordi den inneholder frostvæske.
Hva kan være feil: Nivået er under minimum, eller væsken ser ut som rent vann.
Hvorfor det betyr noe: Kjølevæsken hindrer at motoren blir overopphetet, og at den fryser om vinteren. Fryser den, kan motorblokka sprekke.

Slik kan du si det til sensor«Jeg kontrollerer kjølevæsken på kald motor og ser at nivået er mellom min og maks. Er motoren varm, åpner jeg aldri lokket – da kan jeg bli skåldet.»

Bare på kald motor.

Spylervæske

Hva du kontrollerer: At du har nok spylervæske, og at den tåler temperaturen ute.
Slik gjør du det: Se i beholderen, og sjekk at væsken er frostsikker nok for årstiden. Test at spylerdysene faktisk treffer ruta.
Hva kan være feil: Tom beholder, eller væske som ikke tåler kulden og fryser til.
Hvorfor det betyr noe: Uten spylervæske klarer du ikke å vaske vekk salt, veistøv og skitt – og sikten kan bli borte på sekunder når en bil sprøyter mot deg.

Slik kan du si det til sensor«Jeg kontrollerer at det er nok spylervæske, og at den er frostsikker nok for årstiden.»

Full nok – og frostsikker.

Batteri

Hva du kontrollerer: At batteriet sitter godt fast og at polene er rene.
Slik gjør du det: Se at batteriet står støtt og ikke lar seg bevege, og at kabelskoene sitter fast på polene. Se etter hvitt eller grønnaktig belegg på polene. Ikke dra og slit i kabler.
Hva kan være feil: Løst batteri, løse kabelfester eller irr på polene.
Hvorfor det betyr noe: Et løst batteri kan bevege seg og komme i kontakt med metall – og gnister nær batteriet er brannfarlig. Dårlig kontakt gir startproblemer.

Slik kan du si det til sensor«Jeg kontrollerer at batteriet sitter godt fast, at kabelskoene er stramme og at polene er rene.»

Sitter det fast? Er polene rene?

Lekkasjer under bilen

Hva du kontrollerer: Om det drypper væske fra bilen.
Slik gjør du det: Se under bilen der den har stått parkert. Rene vanndråper fra klimaanlegget om sommeren er normalt. Olje, kjølevæske eller bremsevæske er det ikke.
Hva kan være feil: Flekker av olje, farget kjølevæske eller klar, oljeaktig bremsevæske under bilen.
Hvorfor det betyr noe: En lekkasje betyr at noe er i ferd med å gå tomt. Er det bremsevæske, er det direkte farlig å kjøre videre.

Slik kan du si det til sensor«Jeg ser under bilen etter lekkasjer. Klart vann fra klimaanlegget er normalt, men olje eller bremsevæske betyr at bilen må sjekkes.»

Se etter flekker der bilen sto.

Lys, sikt og varsellamper

5 punkter

Å se og bli sett. Dette er punktene som oftest svikter i praksis, fordi en pære kan gå når som helst.

Lys

Hva du kontrollerer: At alle lysene virker og lyser riktig.
Slik gjør du det: Slå på lysene og gå rundt bilen: nærlys, fjernlys, parklys, blinklys foran og bak, ryggelys, tåkelys og skiltlys. Få gjerne noen til å hjelpe deg med bremselysene, eller rygg mot en vegg eller garasjeport og se refleksjonen.
Hva kan være feil: En pære er død, lyset er svakt eller uklart, eller blinklyset blinker unormalt fort – det siste betyr som regel at en pære har gått.
Hvorfor det betyr noe: Lysene er både hvordan du ser, og hvordan andre ser deg. Et manglende bremselys betyr at bilen bak ikke får vite at du bremser.

Slik kan du si det til sensor«Jeg kontrollerer alle lysene ved å gå rundt bilen: nær- og fjernlys, blinklys, bremselys, ryggelys og skiltlys. Bremselysene sjekker jeg mot en vegg eller med hjelp.»

Gå runden – alle lys, hele veien rundt.

Varsellamper og airbag

Hva du kontrollerer: At varsellampene tester seg selv når du slår på tenningen, og at ingen blir stående og lyse.
Slik gjør du det: Slå på tenningen. Lampene tenner i noen sekunder mens bilen tester seg selv, og skal så slukke. Vær særlig oppmerksom på airbaglampen, ABS og motorlampen.
Hva kan være feil: En lampe blir stående på etter oppstart. Rødt betyr alvorlig – stopp trygt og undersøk. Gult betyr et forhold som må sjekkes snart.
Hvorfor det betyr noe: Lampene er bilens måte å si fra på. Lyser airbaglampen, er det ikke sikkert kollisjonsputen utløses i en ulykke.

Slik kan du si det til sensor«Jeg ser at varsellampene tenner og slukker når jeg slår på tenningen. Ingen gule eller røde lamper skal bli stående og lyse under kjøring.»

Rødt = stopp. Gult = sjekk snart.

Vindusviskere

Hva du kontrollerer: At viskerne tørker rent og uten å lage striper.
Slik gjør du det: Spyl på væske og la viskerne gå. Bladene skal ligge jevnt mot ruta og tørke helt rent. Se også etter sprekker og hakk i gummien.
Hva kan være feil: Viskerne etterlater striper eller uvaskede felt, hopper over ruta, eller gummien er sprukken.
Hvorfor det betyr noe: Ved regn og sludd er viskerne det eneste som gir deg sikt. Dårlige blad kan gjøre ruta verre enn før du begynte.

Slik kan du si det til sensor«Jeg spyler og lar viskerne gå, og kontrollerer at de tørker rent uten striper.»

Skal tørke rent – ikke smøre.

Duggfjerning og varmeapparat

Hva du kontrollerer: At du vet hvordan du raskt får sikt gjennom rutene.
Slik gjør du det: Finn knappene for vifte, varme, frontrutedefroster, bakrutevarme og eventuelt AC. Kjenn til at AC tørker lufta og fjerner dugg raskest, og at bakrutevarmen ofte slår seg av automatisk etter en stund.
Hva kan være feil: Duggfjerningen virker ikke, eller du er usikker på hvilke knapper som gjør hva.
Hvorfor det betyr noe: Dugg kan legge seg på sekunder og ta fra deg sikten helt. Da må du vite nøyaktig hvilken knapp du skal trykke på uten å ta blikket fra veien.

Slik kan du si det til sensor«Jeg kan vise hvordan jeg fjerner dugg: vifte mot frontruta, varme på, AC for å tørke lufta, og bakrutevarme for bakruta.»

Vifte mot ruta, varme, AC – rask sikt.

Speil og sikt

Hva du kontrollerer: At speilene er hele, rene og riktig innstilt, og at du har fri sikt.
Slik gjør du det: Still innvendig og begge utvendige speil fra førersetet etter at du har satt deg riktig. Sjekk at rutene er rene og fri for is og snø, og at ingenting hindrer sikten.
Hva kan være feil: Sprukne eller skitne speil, feil innstilling, eller is, snø og gjenstander som blokkerer sikten.
Hvorfor det betyr noe: Speilene er det som gir deg oversikt bakover. Feil innstilte speil gjør blindsonene større enn de trenger å være.

Slik kan du si det til sensor«Jeg stiller speilene etter at jeg har satt meg riktig i setet, og kontrollerer at alle ruter er rene og gir fri sikt.»

Sett deg først – still speilene etterpå.

Sikkerhetsutstyr i kupeen

4 punkter

Beltene, hodestøtten og nødutstyret – det som skal beskytte deg når noe først går galt.

Bilbelter

Hva du kontrollerer: At beltene er hele og fungerer som de skal.
Slik gjør du det: Se etter rifter og slitasje i selve beltet, og at det ikke er vridd. Rykk raskt i beltet – det skal låse seg. Sjekk at det ruller jevnt tilbake, og at låsen klikker godt på plass og løser ut når du trykker på knappen.
Hva kan være feil: Rifter i beltet, belte som ikke låser seg ved rykk, slakk oppruller, eller en låsemekanisme som ikke fester ordentlig.
Hvorfor det betyr noe: Beltet er det viktigste enkeltutstyret i bilen. Er det skadet eller vridd, fordeles kreftene feil på kroppen ved en kollisjon.

Slik kan du si det til sensor«Jeg kontrollerer at beltene er hele og ikke vridd, at de låser seg når jeg rykker i dem, og at låsen fester og løser ut som den skal.»

Rykk i det – det skal låse.

Hodestøtte og sittestilling

Hva du kontrollerer: At hodestøtten er riktig innstilt, og at du sitter slik at du har full kontroll.
Slik gjør du det: Hodestøttens overkant skal ligge omtrent i høyde med toppen av hodet, og så nær bakhodet som det er behagelig. Sitt slik at du når pedalene med lett bøy i kneet og har lett bøy i albuen når håndleddet ligger på toppen av rattet.
Hva kan være feil: Hodestøtten står for lavt, eller sittestillingen gjør at du må strekke deg etter pedaler eller ratt.
Hvorfor det betyr noe: En for lav hodestøtte gir dårlig beskyttelse mot nakkeslengskade. Feil sittestilling gir dårligere kontroll og gjør deg fortere sliten.

Slik kan du si det til sensor«Jeg stiller hodestøtten i høyde med toppen av hodet, og setet slik at jeg når pedalene med lett bøy i kneet.»

Hodestøtte i hodehøyde, ikke nakkehøyde.

Horn

Hva du kontrollerer: At hornet virker.
Slik gjør du det: Trykk kort på hornet. Det skal gi tydelig lyd.
Hva kan være feil: Hornet gir ingen eller svak lyd.
Hvorfor det betyr noe: Hornet er ditt varselsignal når du må gjøre andre oppmerksom på deg for å avverge fare.

Slik kan du si det til sensor«Jeg kontrollerer at hornet virker ved å trykke kort på det.»

Kort trykk – tydelig lyd.

Refleksvest, varseltrekant og nødblink

Hva du kontrollerer: At du har påbudt sikkerhetsutstyr, og vet hvor det ligger.
Slik gjør du det: Finn refleksvesten – den skal være innenfor rekkevidde fra førerplassen, ofte i dørlomma eller hanskerommet. Finn varseltrekanten, som gjerne ligger i bagasjerommet. Test at nødblinken virker.
Hva kan være feil: Utstyret mangler, eller du må ut av bilen og inn i bagasjerommet for å få tak i refleksvesten.
Hvorfor det betyr noe: Får du stans, skal du kunne gjøre deg synlig før du går ut av bilen. Varseltrekanten varsler trafikken i god tid før de er framme ved bilen.

Slik kan du si det til sensor«Jeg vet hvor refleksvesten og varseltrekanten er. Ved stans setter jeg på nødblink, tar på vesten før jeg går ut, og setter opp trekanten i god avstand foran faren.»

Vest på før du går ut – trekant i god avstand.

Kontroller du gjør under kjøring

4 punkter

Noen ting kan bare kontrolleres når bilen ruller. Sjekk alltid speilene før du prøvebremser.

Funksjonsprøve av bremsene

Hva du kontrollerer: At bremsene virker jevnt og at bilen holder stø kurs når du bremser.
Slik gjør du det: Sjekk alltid speilene først. Brems så rolig i lav fart for å kjenne at bremsene tar. Øk gradvis: brems med normalt trykk uten å holde hardt i rattet, og kjenn at bilen bremser jevnt og holder rett kurs.
Hva kan være feil: Bilen trekker til én side under oppbremsing, bremsene tar ujevnt, eller det oppstår ulyd eller vibrasjon.
Hvorfor det betyr noe: En bil som trekker til siden under bremsing er uforutsigbar akkurat når du trenger den mest. Å oppdage det på et trygt sted er mye bedre enn å oppdage det i en nødsituasjon.

Slik kan du si det til sensor«Jeg prøvebremser tidlig på et trygt sted, etter å ha sjekket speilene. Bilen skal bremse jevnt og holde stø kurs uten å trekke til siden.»

Speil først – så prøvebrems.

Retningsstabilitet

Hva du kontrollerer: At bilen holder rett kurs av seg selv.
Slik gjør du det: På en rett, jevn vei uten trafikk: lett litt på grepet om rattet et kort øyeblikk og kjenn om bilen fortsetter rett fram.
Hva kan være feil: Bilen trekker tydelig til én side. Merk at spor i veibanen eller vindkast kan gi samme følelse uten at noe er galt med bilen.
Hvorfor det betyr noe: En bil som konstant trekker til siden krever at du korrigerer hele tiden, og det gjør deg raskere sliten og mindre presis.

Slik kan du si det til sensor«Jeg kontrollerer på en rett strekning at bilen holder kursen uten at jeg må korrigere konstant.»

Skal gå rett av seg selv.

Selvoppretting i styringen

Hva du kontrollerer: At rattet retter seg opp av seg selv etter en sving.
Slik gjør du det: I lav fart på et åpent område: sving rattet godt over, og la det gli kontrollert tilbake mellom hendene mens du kjører ut av svingen. Rattet skal søke tilbake mot midten.
Hva kan være feil: Rattet blir stående i utslag og søker ikke tilbake mot midtstilling.
Hvorfor det betyr noe: Selvopprettingen hjelper deg å få bilen rett igjen etter en sving. Uten den må du gjøre hele jobben selv, og det blir tyngre og mindre presist.

Slik kan du si det til sensor«Jeg kontrollerer at rattet retter seg opp av seg selv når jeg kjører ut av en sving.»

Rattet skal søke hjem selv.

Vibrasjon og ubalanse

Hva du kontrollerer: Om det vibrerer i ratt eller bil ved bestemte hastigheter.
Slik gjør du det: Legg merke til om det oppstår rist eller vibrasjon i rattet, typisk i et bestemt fartsområde.
Hva kan være feil: Vibrasjon som kommer og går med farten tyder på at et hjul trenger avbalansering, eller på ujevn dekkslitasje.
Hvorfor det betyr noe: Ubalanse sliter på dekk og understell, og gjør at kontakten med veien blir dårligere.

Slik kan du si det til sensor«Jeg legger merke til om det vibrerer i rattet ved bestemte hastigheter. Det kan bety at hjulene må avbalanseres.»

Rister det i rattet – tenk balansering.

Vognkort, vekt og tilhenger

4 punkter

Papirene og tallene. Disse spørsmålene kommer ofte til slutt, og mange elever er dårligst forberedt her.

Vognkortet

Hva du kontrollerer: At du finner vognkortet og kan lese av bilens vekter.
Slik gjør du det: Vognkortet er delt i to. Del 1 skal følge bilen. Der finner du egenvekt, tillatt totalvekt, tillatt vogntogvekt og hvor mye tilhenger bilen kan trekke – både med og uten brems.
Hva kan være feil: Vognkortet mangler i bilen, eller du er usikker på hva tallene betyr.
Hvorfor det betyr noe: Vektene i vognkortet setter grensene for hva du lovlig kan laste og trekke. Overlast endrer både bremselengde og kjøreegenskaper.

Slik kan du si det til sensor«Jeg finner vognkortet og kan lese av tillatt totalvekt, tillatt vogntogvekt og hvor mye tilhenger bilen kan trekke.»

Del 1 følger bilen.

Nyttelast og lasting

Hva du kontrollerer: Hvor mye du kan laste, og hvordan lasten bør plasseres.
Slik gjør du det: Nyttelasten er tillatt totalvekt minus bilens egenvekt, og omfatter både passasjerer og bagasje. En person regnes normalt som 75 kg. Tung last plasseres lavt og så nær bakakselen som mulig, og skal alltid sikres.
Hva kan være feil: Bilen er lastet over tillatt totalvekt, eller lasten ligger løst i kupeen.
Hvorfor det betyr noe: Overlast forlenger bremselengden og gjør bilen ustabil. Løs last blir livsfarlige prosjektiler ved en bråstopp.

Slik kan du si det til sensor«Jeg regner ut nyttelasten som tillatt totalvekt minus egenvekt, og passer på at last plasseres lavt og sikres.»

Lavt, langt fram, godt sikret.

Tilhenger med klasse B

Hva du kontrollerer: Hva du har lov til å trekke med førerkort klasse B.
Slik gjør du det: Med klasse B kan du trekke tilhenger så lenge du holder deg innenfor bilens tillatte hengervekt og tillatte vogntogvekt. Fartsgrensen er 80 km/t med tilhenger med brems, og 60 km/t med tilhenger uten brems.
Hva kan være feil: Vogntoget overstiger tillatt vogntogvekt, eller tilhengeren er tyngre enn bilen har lov til å trekke.
Hvorfor det betyr noe: Vekt og fart henger sammen med hvor lang tid du trenger for å stanse. Et for tungt vogntog blir ustabilt og kan begynne å slingre.

Slik kan du si det til sensor«Jeg kontrollerer bilens tillatte hengervekt og tillatte vogntogvekt i vognkortet, og holder meg innenfor begge.»

80 med brems · 60 uten.

Koblingslast

Hva du kontrollerer: Hvor mye vekt kulen på hengerfestet tåler.
Slik gjør du det: Koblingslasten er hvor mange kilo tilhengerens drag kan presse ned på kula. Verdien står i vognkortet eller på hengerfestet. Du justerer den ved å flytte lasten på tilhengeren fram eller bak.
Hva kan være feil: For høy koblingslast, eller at draget løfter opp fra kula fordi lasten ligger for langt bak.
Hvorfor det betyr noe: For lite vekt på kula gjør at tilhengeren begynner å slingre i fart. For mye letter bilens forhjul og gjør styringen dårlig.

Slik kan du si det til sensor«Jeg kontrollerer koblingslasten i vognkortet, og justerer ved å flytte lasten på tilhengeren.»

For lite vekt på kula = slingring.

Hurtigsjekk før hver kjøretur

Den korte runden som tar to–tre minutter. Gjør den til en vane, så blir den automatisk.

Gå rundt bilen – dekk, lys, skader, lekkasjer under bilen
Sett deg riktig: sete, ratt, hodestøtte, speil, belte
Slå på tenningen – se at varsellampene tenner og slukker
Trykkprøve av bremsene med motoren i gang
Sjekk at du har fri sikt: rene ruter, viskere, spylervæske
Prøvebrems tidlig i lav fart, etter å ha sjekket speilene

Slik svarer du best på prøven

Si hva du gjør

Snakk høyt mens du kontrollerer. Sensor må høre tanken bak handlingen, ikke bare se at du peker.

Forklar hvorfor

Legg alltid til konsekvensen: hva skjer hvis dette ikke virker? Det er der forståelsen vises.

Vær ærlig

Er du usikker, si det – og forklar hvordan du ville funnet ut av det. Det er bedre enn å gjette feil.

Husk

Du skal ikke pugge ordrett. Sensor vurderer om du forstår hva du gjør. Bruk dine egne ord – formuleringene i denne guiden er ment som et utgangspunkt, ikke et manus.

Øv på alle punktene i appen

I appen «Fra elev til førerkort» finner du hele sikkerhetskontrollen som et eget verktøy – med øv-modus, huskeregler og avkryssbar sjekkliste. Du får også hele øvingsprogrammet for Trinn 2, 3 og 4.

Se hvordan appen fungerer

Denne guiden er et hjelpemiddel og erstatter ikke trafikkskole, obligatorisk opplæring eller praktisk veiledning fra trafikklærer. Biler er forskjellige – knapper, lamper og væskebeholdere sitter ulike steder. Bli kjent med nettopp den bilen du skal kjøre opp med, og bruk instruksjonsboka ved tvil. Ved feil eller usikkerhet: kontakt godkjent verksted.