Nullvisjonen
Tanken om at ingen skal dø eller bli hardt skadd i trafikken. Hva den faktisk betyr – og hvorfor den angår deg som skal ta førerkort.
Foto: Ian Valerio / Unsplash
Nullvisjonen ble vedtatt av Stortinget i 2001, i forbindelse med Nasjonal transportplan. Den sier at det langsiktige målet er at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken. Alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge bygger på den.
Det høres ut som en umulighet. Og som et konkret mål er den det – ingen tror at tallet blir null neste år. Men visjonen endret noe grunnleggende i måten vi tenker på: trafikkulykker gikk fra å være «uflaks» til å være noe som kan forebygges. Før ble en ulykke sett på som en hendelse man ikke kunne gjøre noe med. Nå er utgangspunktet det motsatte.
Tre bærende tanker
Statens vegvesen beskriver nullvisjonen som en etisk vegviser for trafikksikkerhetsarbeidet. Den kan oppsummeres i tre tanker:
Etikk
Hvert menneske er unikt og uerstattelig. Vi kan ikke veie liv og helse mot andre goder, som fremkommelighet eller tid spart. Derfor er det ikke akseptabelt at noen dør på veien – heller ikke «noen få».
Mennesker gjør feil
Selv gode og oppmerksomme førere gjør feil. Derfor skal transportsystemet, kjøretøyene og regelverket utformes slik at menneskelige feil ikke fører til død eller alvorlig skade. Alvorlige ulykker analyseres systematisk for å finne ut hva som faktisk gikk galt.
Delt ansvar
Dette er tanken folk kjenner dårligst, og kanskje den viktigste. Ansvaret ligger både hos trafikanten og hos dem som bygger og drifter veien. Du har ansvar for å kjøre aktsomt. Samtidig skal veien være utformet slik at en menneskelig feil ikke koster liv.
Midtdelere, rekkverk, rundkjøringer i stedet for kryss, sikrere biler og bedre føreropplæring er alle utslag av denne tankegangen. Målet er ikke å gjøre mennesker feilfrie – det er umulig – men å sørge for at feil ikke får dødelige konsekvenser.
Har det virket?
Ja. Norge har gått fra 560 drepte i 1970 til rundt 100 i året nå. I samme periode har trafikkmengden blitt mangedoblet – risikoen per kjørte kilometer har altså falt enda mer enn dødstallene alene viser.
I 2025 mistet 106 personer livet på norske veier og 645 ble hardt skadd, ifølge SSB. Året før var tallene 87 drepte og 578 hardt skadde. Økningen var størst i aldersgruppen 18–34 år, og Statens vegvesen er særlig bekymret for utviklingen blant de yngste førerne.
Etappemålet mot 2030
Nullvisjonen er langsiktig, men den er brutt ned i konkrete delmål. Etappemålet er maksimalt 350 drepte og hardt skadde i 2030, hvorav maksimalt 50 drepte. Målet står i Nasjonal transportplan og følges opp i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2026–2029.
Til sammenligning ble 751 personer drept eller hardt skadd i 2025. Avstanden til målet er altså stor.
Hvorfor dette angår deg
Nullvisjonen er ikke bare noe myndighetene driver med. Tanken om delt ansvar betyr at du er en del av den hver gang du setter deg i bilen. Farten du velger, avstanden du holder, om du kjører når du er trøtt: alt dette er ditt bidrag til om tallet går opp eller ned.
Det er også derfor føreropplæringen ser ut som den gjør. Trinnene bygger på hverandre, og målet er ikke bare at du skal bestå en prøve – men at du skal bli en sjåfør som ikke havner i statistikken.
Øv strukturert – hele veien til førerkortet
Appen «Fra elev til førerkort» gir dere et komplett øvingsprogram for Trinn 2, 3 og 4, med egen ledsagermodus og hele sikkerhetskontrollen for klasse B.
Se hvordan appen fungerer- Statens vegvesen: Temaanalyse av alvorlige trafikkulykker med unge (dødsulykker 2013–2023, publisert desember 2025)
- Statistisk sentralbyrå: Flere døde og hardt skadde i trafikken i 2025 (mai 2026)
- Statens vegvesen – Nullvisjonen
- Statistisk sentralbyrå: Drepte og skadde i vegtrafikkulykker 1970–2011 (historiske tall)
- Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2026–2029 (Samferdselsdepartementet, mars 2026)
Tall oppdateres årlig. Se alltid ssb.no og vegvesen.no for de nyeste offisielle tallene.
Sist faglig kontrollert: 19. oktober 2026